Dagbladets fremstilling av norske soldater som passive vitner til kvinnemishandling er feilaktig. – Situasjonen er ofte den motsatte, sier oberstløytnant Vegard Finberg i Fellesoperativt Hovedkvarter. Dette er rett og slett feil. Ingen norske soldater blir opplært til å ikke gripe inn i slike situasjoner, forsikrer Finberg.

I går skrev Dagbladet at norske soldater i Afghanistan unngikk å gripe inn da en afghansk kvinne ble mishandlet. Årsaken var frykt for at mannen skulle tape ansikt, noe som kunne føre til verre mishandling.

Bakgrunnen for Dagbladets artikkel var Natos rapport, laget for å undersøke om hvordan FN-resolusjonen 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, ivaretas i Afghanistan.

Et annet eksempel som har skapt hoderisting i Forsvaret er påstanden om at soldater må avstå fra å yte førstehjelp på en afghansk kvinne i en eventuell bilulykke – før de får tillatelse fra en mannlig slektning.

– Eksemplene fra Dagbladets artikkel er tatt ordrett fra undervisningen norske soldater gjennomgår før de reiser til Afghanistan, og disse er rett og slett fiktive situasjoner som soldatene blir stilt ovenfor. Retningslinjene for de norske soldatene er helt krystallklare på hva de skal gjøre dersom de kommer utfor en trafikkulykke. Verken rase, kjønn eller religion er relevant i en slik situasjon – vi hjelper uansett slik vi er forpliktet til å gjøre i henhold til folkeretten og menneskerettighetene, forsikrer oberstløytnant Vegard Finberg.

Ett unntak
Det finnes kun ett unntakstilfelle der soldater må revurdere å gi assistanse, og det er hvis deres egen sikkerhet står i fare.

– Norske soldater er ekstremt oppofrende når det kommer til å hjelpe andre. Det hender aldri at våre soldater står passivt og ser på. De må heller holdes tilbake av hensyn til eget liv, forteller Finberg.

Han avkrefter også at norske soldater på noen måte blir oppfordret til å unngå kontakt med afghanske kvinner. Han problematiserer imidlertid en soldats inngripen i kvinnemishandling.

– Dette er komplisert. Afghanistan er en suveren stat med egne lover og regler, og det finnes ingen afghansk lov som dømmer en mann for å tukte sin kvinne, slik som i Norge. Soldatene vet derfor at hvis han griper inn og hindrer mishandlingen på stedet, kan man bare forestille seg hva som vil skje når ektemannen skal hevde sin ære senere, sier Finberg.

Etablerer fagmiljø
Høsten 2008 ble det på oppdrag fra forsvarssjef Sverre Diesen gitt konkrete oppdrag til avdelinger i Forsvaret på bakgrunn av resolusjon 1325.

Dette bestod blant annet i at det skulle opprettes et eget fagmiljø som arbeider med kjønnsperspektiv (omtalt som ”gender” i Forsvaret) ved Forsvarets høgskole. Dette arbeidet er nå i gang.

I Provincial reconstruction teamet (PRT) som reiste ned til Afghanistan forrige uke, har kontingenten med seg en dedikert offiser som har ansvar for å sikre at et kjønnsperspektiv ivaretas i all planlegging og gjennomføring av operasjoner.

En risikofylt situasjon
Christian Øverli i Forsvarets Kommunikasjonsenhet reagerer sterkt på både på det han kaller direkte feilinformasjon og uvitenhet i Dagbladets sak om resolusjon 1325.

– Vi skylder norske soldater å sette oss mer inn i deres situasjon før vi kritiserer. Det gjelder både journalister og politikere, sier Øverli.

Øverli opererte selv i Afghanistan i vinter og tegner et bilde av situasjonen som svært risikofylt, hvor soldatenes egen sikkerhet står i høysetet.

– Det er et enormt fokus på sikkerheten til soldatene som risikerer sine liv i Afghanistan. Bybildet er ikke som hjemme, det er kaotisk, og soldatene foretar konstante risikovurderinger for alt de gjør. Det er ikke alltid vi kan gripe inn, selv om vi har aldri så lyst med tanke på egen sikkerhet, påpeker Øverli.

Si din mening om saken!