Regjeringen vedtok torsdag at Sjøforsvaret skal sende en fregatt til Adenbukten for bekjempelse av piratvirksomhet. KNM Fridtjof Nansen slutter seg til EUs internasjonale marinestyrke i august. Piratvirksomhet utenfor Somalias nordkyst har i lang tid vært et utbredt problem.

Somaliske sjørøvere har siden 1990-tallet stjålet store summer fra skipsfarten i Adenbukten. EU opprettet i fjor Operasjon Atalanta for å stanse skipskarpringen. Styrken består av fartøyer og overvåkingsfly fra Frankrike, Tyskland, Nederland, Italia, Spania, Hellas og Storbritannia.


Klikk her for å se video fra pressekonferansen

Spørsmålet om norsk deltakelse i Somalia har i lengre tid vært oppe til diskusjon. I dag gav regjeringen grønt lys til de blåkledde i Sjøforsvaret. KNM Fridtjof Nansen er utpekt som Norges fregattbidrag til EUs marinestyrke.

– Vi er motiverte for oppgaven og imøtekommer avgjørelsen med iver. Det er en nødvendig og viktig beslutning. Både jeg og besetningen min ser på dette som meningsfylt, sier skipssjef på KNM Fridtjof Nansen, kommandørkaptein Ole Morten Sandquist.

– Vi er klare
Regjeringens beslutning gjør at Sjøforsvaret må være klar til å sende KNM Fridtjof Nansen sørover i august. Ifølge Sandquist blir det ingen kamp mot klokken for å bli klar, men han sier det er en del ting som må på plass før avreise.

– Det er et spesielt oppdrag. Besetningen og fartøyet må utbedre en del småting, men vi er klare, påpeker skipssjefen.

- Hvilke utfordringer ser du for deg?

– Somalias langstrakte kyst i kombinasjon med utrygge havner, gjør hele oppdraget til en ufordring. Heldigvis er fregatten vår egnet til å gjøre en utmerket jobb. Fregatten er moderne og kan operere selvstendig langt til havs. I tillegg har fregatten en god utholdenhet, så vi kan holde på lenge før vi må gi oss, forklarer Sandquist.

Skipssjefen ser frem til Somalia-oppdraget, som i første omgang skal vare et halvt år. Han mener Norge vil gjøre en god jobb under Operasjon Atalanta.

– Med de beste marinene samlet, og som vi har øvd mye med, kommer dette til å bli bra. Jeg tror vi kommer til å gli fint inn i styrken, sier Sandquist, som understreker at dette er en fredstidsoperasjon:

– Det er et viktig poeng. Vi skal ikke inn i en krig, men sikre fred.

Motivert besetning
Sjef for fregattvåpenet, kommandør Bjørn Egenberg, deler Sandquist sitt syn på regjeringens beslutning. Han gleder seg til å bidra internasjonalt.

– Vi har ventet på beslutningen en stund. Det er et spennende oppdrag, og vi gleder oss til å hjelpe til i Adenbukten. Hovedfokuset vårt kommer til å ligge på piratvirksomheten og FNs matvareprogram, sier Egenberg.

Kommandøren forteller at besetningen kommer til å bestå av dyktige mennesker. Fregattens vernepliktige mannskap må skriver under en kontrakt før de kan reise ned til sydligere breddegrader. Det kommer til å løse seg, skal vi tro Egenberg.

– Besetningen er motivert. I tillegg til våre egne, kommer også andre marineavdelinger til å gjøre styrken vår komplett. Vi skal stille slagkraftige i august, konkluderer Fregattvåpensjefen.

Gylden mulighet
Kvalitet og moderne teknologi kommer ikke av seg selv. De fem fregattene i Nansen-klassen har kostet en betydelig sum. Sjef for Kysteskadren, flaggkommandør Håkon Tronstad, ser på Somalia-oppdraget som en gylden mulighet til å vise det norske folk at fregattene er verdt hver eneste krone.

– Vi er glade for utfordringen regjeringen har gitt oss. De nye fregattene er svært fleksible og egner seg godt til denne type operasjoner. Vi klør i fingrene etter å få gjøre en innsats som tydelig viser frem den nye marinen, sier marinesjefen.

– Hva tenker du om regjeringens beslutning?

– Det er ikke vi som bestemmer hvor vi skal og hva vi skal gjøre. Vi er et verktøy for Stortinget, regjeringen og det norske folk. Fokuset vårt ligger på å gjøre en best mulig jobb, svarer Tronstad.

– Vi skal få dette til, avslutter marinesjefen.

Piratfakta: Den demokratiske republikk Somalia er en stat på Afrikas horn. Somalias kyst er omtrent 1500 nautiske mil. Piratvirksomhet langs Somalias lange, ukontrollerte kyst mot Indiahavet og Adenbukten har truet skipsfart i Adenbukten siden borgerkrigen brøt ut i Somalia tidlig på 90-tallet. Til å begynne med var målet å skremme utenlandske fiskebåter fra å utarme Somalias maritime ressurser. Etter hvert har piratvirksomheten vokst til en stor og svært godt organisert industri. I 1998 økte virksomheten betydelig. I oktober ba FNs sikkerhetsråd om at land med skip i området setter inn militære styrker for å slå ned på piratvirksomheten. En rekke land har nå sendt militære styrker til farvannet. Norge står sammen med andre skipsfartsnasjoner bak FNs Sikkehetsrådsresolusjon 1816. 1816-resolusjonen gir de internasjonale marinestrykene anledning til å gå inn i Somalias farvann for å beskytte skip. Farvannet i Adenbukten er en viktig rute for skipstrafikken til og fra Suez-kanalen, der anslagsvis 30 prosent av verdens skipslaster med olje passerer. Somalia har en svak styresmakt som gjør det vanskelig for myndighetene å gjøre noe med piratene selv. Suez-kanalen og Adenbukten har i overkant av 20 000 skipspasseringer årlig. Av disse vil om lag 1000 være norsk-kontrollerte skip. Syv norske skip har til nå blitt angrepet, men ingen har blitt kapret. FN anslår at somaliske sjørøvere så langt i år (2008) har plyndret til seg 80 millioner pund eller nærmere 831 millioner kroner i løsepenger. Kilde: Dagbladet, Nettavisen, Wikipedia, UD og FD.